Alle gode ting er tre

Forskningsinstituttet Sintefs rapport «Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer» slår fast at brukt trevirke er en ressurs som kan gjenbrukes nær 100 prosent.

Når materialene brennes og går til energigjenvinning, er ikke det en sirkulær løsning. Ønsket er derfor å gjenbruke mest mulig i en ny, helsirkulær verdikjede.

- Det at slike ressurser ikke kommer til nytte igjen er verken lønnsomt eller bærekraftig, sier Kristine Nore, prosjektleder i den nye, grønne storsatsningen SirkTRE.

Prosjektet samler både entreprenører, arkitekter, eiendomsutviklere, avfalls- og gjenvinningsaktører, skogeiere, treindustri og forskningsinstitusjoner.

Målet er å løfte treindustrien og byggenæringen over i det grønne skiftet.

- Vi er jo verdensmestere i forbruk, det bør være et godt grunnlag for å bli verdensmestere i ombruk også, slår Nore fast med et kort smil.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Trær er en fornybar ressurs og gjenbruk av trevirke beskrives som sirkulær økonomi i praksis. Foto: Benjamin A. Ward

Fremtidsrettede bærebjelker

Markedet for tre er økende, men det er ikke uendelig mye mer skog å hugge.

SirkTRE vil utnytte 1 million kubikkmeter av Norges treavfall innen 2030, noe som tilsvarer 400.000 tonn.

- Om vi lykkes, kan norske CO2-utslipp reduseres med to millioner tonn og utgjøre åtte prosent av Norges klimaforpliktelser etter Paris-avtalen, forklarer Nore.

Hun har lang fartstid som leder, forsker og rådgiver innen trebaserte næringer og mener det er et potensial for omsetning av trelast basert på returtre for over 500 millioner kroner i 2030.

- Ved å sørge for at de store volumene med returtre brukes igjen i byggeprosjekter og inngår som råstoff i treindustrien skaper vi en lønnsom, helsirkulær verdikjede for trevirke i Norge, sier den Noresund-bosatte skogeieren og ildsjelen.

- Treet har gode egenskaper i et klima- og miljøperspektiv og kan gjenvinnes og brukes om igjen, slik vi har gjort i hundrevis av år.

Nå er oppdraget å finne de smarteste måtene å gjøre dette på, i tett samarbeid med næringslivet og til samfunnets beste.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Noe av det vakreste som finnes er bygg som viser hvordan de har stått igjennom tider. Folkemuseet på Bygdøy er en gullgruve av kompetanse som er avgjørende for å kunne bygge godt fremover, og moderne teknologi kan hjelpe oss til å ivareta gamle byggteknikker, sier Kristine Nore. Foto: Benjamin A. Ward

Penger vokser ikke på trær

Prosjektet har et totalbudsjett over tre år på 180 millioner kroner, og Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA bidrar med midler.

- Endringer koster, men vi må gjøre det, sier Nore.

Mye av det sorterte trevirket som kommer inn fra byggeplasser og rivningsjobber rundt om i Norge, havner hos gjenvinningsentreprenører som Ragn-Sells.

Ragn-Sells har jobbet med trevirke i mer enn 30 år og deltar aktivt i SirkTRE-prosjektet.

Prosjektleder Nore er ekstra glad i aktører og samarbeidspartnere som forstår at overgangen til det grønne skiftet vil koste i form av ny tankegang, nye metoder, kostnader og innsats.

- Ragn-Sells er proaktive, bidrar med ekte bærekraft og tar risiko ved å teste ut nye løsninger. De stiller på dugnaden, for å si det sånn, smiler hun.

Ved hovedkontoret på Skårer utenfor Oslo er Per Johannessen, Plan- og strategisjef i Ragn-Sells, opptatt med senhøstens hektiske møtevirksomhet.

Han mener gjenbruk av trevirke er sirkulærøkonomi i praksis. I Norge samler de inn og bearbeider rundt 100.000 tonn årlig.

- Det var naturlig for oss å bli med i SirkTRE-prosjektet for å øke andelen til ombruk og materialgjenvinning. Samtidig gir det en unik mulighet til å utvikle kunnskap og skape et nettverk, sier Johannessen.

- Vi bidrar med å kartlegge ressurser og teknologi samt effektivisere varestrømmer og logistikk. I tillegg bistår vi i med vår kunnskap og erfaring.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Astrup Fearnly-museet, med sine ubehandlede ospefasader, gir tydelige avtrykk fra værpåkjenningen på Tjuvholmen. Bygget er en studie i seg selv på hvordan de og det som befinner seg inne bygget skjermes for vær og vind. Jeg er usikker på om arkitekten tenkte at det kom til å bli så stor forskjell over de ulike fasadene, men jeg liker det, sier treentusiasten. Foto: Benjamin A. Ward

Klodens smarteste treskaller

Byggetakten er fortsatt høy verden over, men tesen er at mer kan bygges i en fornybar ressurs som tre, og mindre i betong.

I juni neste år samles verdens beste trevitenskapelige hoder i Oslo under konferansen «World Conference On Timber Engineering».

- Da møtes over 1000 «treskaller» for å presentere fremskritt innen trebygging og treindustri, forteller prosjektleder Nore.

Det er mye å lære om moderne bruk av tre.

- I SirkTRE har vi forskere i verdenstoppen på laget. De utfyller hverandre med kunnskap om skog, innemiljø, bevaring av eldre trekonstruksjoner og utvikling av de beste produktene basert på trecellenes ulike fibre, utdyper hun.

Et bærekraftig uttak fra skogen kombinert med økt gjenbruk av tre er nøkkelen til å lykkes.

- Det er nesten flaut at vi ikke har fått opp øynene tidligere og tenkt mer ombruk av trevirke. Det er heldigvis en lavthengende frukt, sier Kristine Nore.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet