Bergtatt

I dypet av Stendafjellet er fjellmassivets mektige kraft til å ta og føle på. Her er det liten eller ingen mobildekning, LED-pærene sliter i det bekmørke arbeidsmiljøet og de gule hjelmene virker spede under alle tonnene med steinhardt berg.

Omgivelsene i Norges første storskala-fjelldeponi, kan lede tankene til russiske kobbergruver, filmscener i Ringenes Herre eller dramatikken fra Dovregubbens Hall.

Det er stort, mørkt, bråkete – og litt skummelt.

Her deponeres store mengder lettere forurensede stein- og jordmasser, gravet opp fra gamle industritomter og andre områder det ryddes opp i.

En tettere og tørrere løsning

Rett utenfor Stendafjellet, i Rådal, et par mil øst for Bergen, befinner landets nest største utendørs avfallsfylling seg. Her ble søppel fra Bergens befolkning levert fra 1962 til 1997, en omdiskutert løsning grunnet miljøbelastningen på nærmiljøet og Fanafjorden.

– Hovedutfordringen er intensiv nedbør og overvann, og i Bergen regner det rundt 2500 millimeter i året. Forurensning fra åpne avfallsplasser finner dessverre ofte vannveien ut i naturen, sier Karsten Gundersen, daglig leder i Fana Stein og Gjenvinning (FSG).

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Birger Omland kjører betongbil og har et bekmørkt arbeidsmiljø i fjellets dyp. Foto: Benjamin A. Ward

Bare et par steinkast fra de gamle avfallsplassene fant de et område hvor det så godt som aldri er nedbør.

– Inne i Stendafjellet «regner» det bare 0,5 millimeter i året. Det er derfor vi har tatt fjellet i bruk, samtidig som vi utvinner stein, sier Gundersen.

Den lokale hjørnesteinsbedriften så dagens lys i 1954, den gang som kommunal leverandør av pukk og stein til veibygging. På 60-tallet var det behov for en avfallsplass i området og de store kratrene som steinuttaket etterlot, løste et problem. Men det skapte også nye gjennom søppeldeponeringen fra alle husholdningene.

– Ved å deponere forurensede masser i et tett fjell, oppnår vi en sikrere og mer bærekraftig løsning som bøter på miljøutfordringen med utendørs deponier, sier FSG-lederen, som i 2002 fikk gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells inn på eiersiden.

I gjenvinningens grus

I Stendafjellet sprenges det ut 18 enorme fjellhaller.

Dekket av klebrig støv, dundrer tunge hjullastere selvsikkert frem på et innfløkt veinett. Det bores, sprenges, graves, losses og lastes. Sprengstein knuses og sorteres. De ravnsvarte fjellveggene gir gjenlyd og forsterker det massive støybildet.

– Her henter vi ut stein, og kan deretter lagre forurenset jord og stein forsvarlig. Deponihallene er 200 meter lange, 55 meter høye, 25 meter brede. I hver av disse er det plass til en 15-etasjers boligblokk, forklarer Joar Hovda, miljøsjef i FSG.

Hver hall tar om lag to år å ferdigstille. Ni av dem er allerede er fylt opp.

Noe av den forurensede massen deponeres ikke, men går til gjenvinning. Stein sorteres ut i ulike størrelser, mindre stein vaskes, og får en ren, ny nytteverdi. Vestlandsbedriften har som mål å øke gjenvinningsgraden betraktelig i årene som kommer.

– Det å øke gjenvinningsgraden er viktig. Resirkulert stein er ettertraktet og blir benyttet til utfylling og nye byggeprosjekter. Etterspørselen er god, nærheten til markedet likeså. Vi kaller det kortreist stein, forklarer Hovda.

Ikke hugget i stein

Miljøsjefen og FSG har gjort risikovurderinger i et 1000-årsperspektiv for fjelldeponiene. Fjellet tilbyr en hjelpende hånd på miljøutfordringen nå, men det er ikke sikkert massene skal ligge der inne for alltid.

– Den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet går fremover. Det kan komme måter å rense massene på som gjør også denne metoden overflødig, sier Hovda.

– For samfunnet handler det om å redusere energibruk og Co2-utslipp. Vi er pionerer innen sikre deponier, og en liten del av det store kretsløpet, legger han til.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Joar Hovda, miljøsjef, og Karsten Gundersen, daglig leder, jobber tett sammen i Fana Stein og Gjenvinning. De har gjort risikovurderinger i et 1000-års perspektiv for deponihallene i fjellet. Foto: Benjamin A. Ward

I FSG tenker de på lang sikt. De har hatt høye etableringskostnader over mange år, men nå svarer avkastningen til investeringene.

– Vi vil gjøre ting både grønt, riktig og lønnsomt. Tenker du i det lange løp, kan du få et forsprang både på konkurrentene og nye krav og retningslinjer som kommer fra myndighetene, sier Karsten Gundersen.

– Bedrifter må være seg bevisst miljøbelastningen som driften fører med seg. Godt omdømme og sosial samvittighet er også lønnsomt.

All kunnskap på bordet

Statsforvalteren er både rådgiver og tilsynsmyndighet. Der i gården har de sett behov for mer miljøvennlige måter å håndtere masser i kategorien mellom farlig og vanlig avfall.

– Vårt inntrykk er at FSG driver godt og løsningsorientert. Vi er tilgjengelige for dialog, og påser at det drives etter boka, sier Kjell Kvingedal, miljøsjef hos statsforvalteren i Vestland.

Han ser det som fordelaktig når utvinning av ressurser skaper rom for grønne forbedringer.

– All kunnskap er på bordet når vi beslutter slike tiltak. Intensiv nedbør og overvann er en problematikk som krever nye løsninger, avslutter Kvingedal.